Terapihunder

Terapihund er et begrep vi bruker om hunder som utfører sosialterapeutisk arbeid. Slik hunder brukes gjerne for å besøke mennesker innlagt på for eksempel sykehjem, sykehus, psykiatriske institusjoner og fengsler. Målet er å forbedre livskvaliteten til de innlagte/innsatte. Dette er hunder som for eksempel må tåle å bli klappet av mennesker de ikke kjenner. Det finnes diverse organisasjoner i Norge som trener og godkjenner slike hunder, og det stilles en del strenge krav.

En potensiell livredder

Både hunder og eiere må være skikket for oppgaven. Organisasjoner som Dyrebar Omsorg og Norske Terapihundskolen står for utdanningen av ekvipasjer. For eiere som ønsker å jobbe frivillig med hunden sin, tilbyr NODAT evaluering og kurs. Terapihunder har i lange tider vist seg å være uvurderlig for mange mennesker som sliter. Særlig er hundene nyttige for sensitive pasienter, og kan hjelpe mot depresjon og ensomhet. For personer som trenger det kan det å ha en hund til å leke med være en livredder.

Hundene som brukes velges ikke ut etter rase, men etter temperament. Enhver hund som er glad i mennesker kan i teorien bli terapihund med rett trening. I tillegg til at hunden ikke må være sjenert overfor fremmede som vil klappe den, må den i enkelte tilfeller kunne være sammen med en pasient i rullestol eller seng. Da må den kunne tåle å sitte i ro selv hvis en situasjon skulle bli ubehagelig. Det er også viktig at hunden er ved god psykisk og fysisk helse.

Ofte har en terapihund på seg en sele eller en form for tjenestetegn under det terapeutiske arbeidet. De kan likevel ikke ferdes på plasser hvor det ikke er tillat med hunder, i motsetning til for eksempel servicehunder. Både gamle og unge mennesker nyter godt av tryggheten og omsorgen terapihundene gir. Ofte er det folk med angst og depresjoner som nyter best av samvær med en slik hund.